I Budstikkas (lokalavisen til Asker og Bærum) lederartikkel tirsdag 22 november 2016, kan vi lese om skolemat! Men spørsmålet er om denne «lederen» har fått i seg den mat og drikke man trenger på en dag for å holde konsentrasjonen oppe!

I alle debatter er det etter min mening viktig å finne ut av fakta og hva som er kjernen i saken. Når det kommer til lokalavisen i et distrikt skal man kunne forvente at faktaene er korrekt! Så er ikke fallet i gårsdagens leder.

At Asker og Bærum har «vært i front» i skolematdebatten kan for Bærums del kalles på godt norsk «vrøvl» ! Det har vært lettere å få daværende helseminister Jonas Gahr Støre (2013) og Statssekretær Cecilie Brein- Karlsen (2015) til Hundsund Skolerestaurant, enn våre egne lokalpolitikere. Det skulle ta 7,5 år før ordføreren kom på besøk, noe som for øvrig var veldig hyggelig. Sektorsutvalget for barn og unge i vår kommune har en stående invitasjon men valgt å ikke komme…

Opp gjennom årene har det også vært lettere å få riksmedia på «skolemat-saken» enn vår egen lokalavis!

Det er IKKE Hundsund ungdomsskole som har fått matomsorgsprisen men Hundsund Skolerestaurant. Den eies og drives av Snarøya Kvinne- og Familielag. Vi er også sertifisert etter Sveriges høyeste standard og det er profesjonelle kokker som lager maten. Her er vår historie.

Det er ingen tvil om at det kommer ta tid og koste penger å få innført skolemat rundt om i hele landet. Hvem skal gjøre det og hvordan er også noen av mange spørsmål som dukker opp. Men har vi blitt så late og «laidback» at vi ikke gidder å brette opp erma for å la barn og unge få noe bedre enn det vi hadde selv? Skal vi virkelig argumentere mot skolemat fordi noen har gluten-allergi? Tror vi ikke at utdannede kokker kan faget sitt?

Eller argumentet som har blitt en klassiker – Vi skal heller satse på læreren enn skolemat!  Det er kjempebra å satse på læreren. Så absolutt! Men hvis ikke elevene er mottagelige for den informasjonen den nye professorlæreren kommer med, grunnet at han eller hun ikke har spist, så er vi jo like langt, ikke sant?

Enkleste utvei har alltid vært å si NEI. NEI, NEI, NEI. Det blir så vanskelig.  Hadde vi hatt den holdningen så hadde vi ikke hatt Hundsund Skolerestaurant. Det vi har sett er at det selvfølgelig finnes løsninger. Hundsund Skolerestaurant er eksemplets makt.

Det handler om å se utenfor skolens domene. Matbransjen og kokke-bransjen. For dem er dette et nytt stort marked som kan generere nye arbeidsplasser. Både i byene og distriktene. Få dem med på laget. Flere står klare allerede!

Etter min mening bør skolemat innføres på helsebudsjettet. Det er med skolemat man har muligheten til å forebygge kostrelaterte livsstilsykdommer. Det er det som vil koste samfunnet enorme summer i fremtiden hvis vi velger å IKKE gjøre noe for å forebygge. Det blir også mye billigere. (ref Einar Risvik-Nofima)

At vi får opplagte elever på «kjøpet» er jo bare positivt.

Eller som politikere sier i Sverige og Finland: – Skolemat utjevner de sosialøkonomiske forskjellene i samfunnet slik at ALLE barn og unge kan orke å konsentrere seg på skolearbeidet.

Våre egne elever sier det samme. De merker på kroppen at de orker mer på ettermiddagen.

Det handler om at skolemat ikke må være noe enten eller – det må være et supplement slik at skolen blir totalt enda bedre for våre barn og unge. De er fremtiden.

Det handler om å være løsningsorientert istedenfor problemorientert. Alt går –  bare man vil nok.

Ønsker alle en fin dag :-)

Liselotte