FAKTA SKOLEMÅLTID

-”Barnehagen og Skolen har en unik mulighet å påvirke til gode matvaner og senere bedre folkehelse. Det er en fantastisk mulighet og et stort ansvar” (Dreber,1995)

``Mat og Mat fru Blom``

Mat er politikk. Mat er dessverre sosialøkonomiske forskjeller. Mat er elsket tema i media. Mat er ulike retninger i forbindelse med ulike dietter. Mat er ekspertenes uenighet om hva som er bra eller ikke. Mat er rett og slett utrolig spennende fordi det er så mange som mener så mye. Det er da man lurer på hvorfor vi ikke er mer opptatt av barn- og unges matvaner i hverdagen.
Hvorfor skal vi på død å liv holde matpakken hellig? Vi må huske på at når matpakken kom for ca 80 år siden så var det et mellom-måltid. Mor var hjemme og middagen var ferdig ved 13-14-tiden når skolen var ferdig. Samfunnet ER IKKE sånn i dag. Man har helt enkelt ikke fulgt med i timen / samfunnsutviklingen. Middag spises i vår tid ved 17-18-tiden. De minste barna har leggetid ved 19-20-tiden. Den næringstette maten (varm mat) vil være mer verdifull på dagtid. Det er jo da man trenger den!
Hvorfor later vi å tro at en brødskive som har ligget i en skolesekk i flere timer er godt nok kosthold til at det vidunderlige maskineriet vårt – kropp- og hjerne har fått riktig og bra energi til å klare resten av dagen?
Hvorfor lukker vi øynene når ungdommer kjøper skoleboller, brus og godteri som «lunsj» i butikken?
Med slike forhold skaper vi forskjeller. Helseforskjeller. Forebyggende helse skapes av hva du spiser som barn.
Kunnskapsforskjeller.
Skolemåltider forbedrer elevenes oppmerksomhet i 6 av 7 studier. Fordeler knyttet til karakterer, i all hovedsak matematikk, er også funnet i 6 av studiene (GranthamMcGregor 2005)
-”Det er udiskutabelt at ernæring kan spille en viktig rolle mht. i hvilken grad unge mennesker lykkes i sine (skole) prestasjoner (Bellisle 2004)

Mat og læring om det positive med et variert kosthold til barn og unge må ikke, som nå, undervurderes til de grader som det gjør. Barn og unge skal ha rett til et godt tilberedt måltid hver dag på deres arbeidsplass. Barnehagen og skolen. Det er der, i hverdagen, de lærer og ikke minst kan smake på ulike matretter som de så tar med seg senere i livet.
Sentralt er HVORFOR vi skal satse på den fremtidige generasjonen og deres preferanser til mat. Både når de som voksne skal gjøre egne valg, men også tidlig få kunnskap om matens betydelse for den fremtidige helsen deres.

HVORFOR skal vi ha varm mat i barnehagen og skolen

*barna vil få fersk mat
*man vil øke inntaket av fisk og grønnsaker
*fagfolk setter sammen et komplett næringsriktig måltid, tilpasset barn og unge. Da vil foreldrene VITE at barna får den næring de trenger.
*barn vokser! de trenger mer næringstett mat enn voksne. (varm mat)
*mat er viktig fordi det er en sammenheng mellom næring og læring og mat og helse.
*lære barn til å smake på ulike retter, fremme norsk matkultur/tradisjoner
*få et positivt forhold til mat
*tar ikke ansvar FRA foreldre men FOR barna
*kostnaden går ned når man kjøper til mange. Man får MER for pengene
*blir et instrument for kommunen til forebygging av folkehelsen
*på sikt- mindre utgifter til kostrelaterte livsstilsykdommer
Et argument som ofte kommer opp er at skolemåltidet på Hundsund er foreldrebetalt. Det er et relevant spørsmål. Vi arbeider jo for at et skolemåltid skal finansieres via velferden så som i Sverige og Finland. Men vi har følt at et sted må man begynne og vi gjør alt for å holde kostnadene nede, men råvarer og fagfolk kommer ikke gratis. Men dèt gjør ikke matpakken heller. Den er foreldrebetalt!
Strider ikke et foreldrebetalt skolemåltid med gratisprinsippet for skolen?
Svar: ref. jurist på FOA utdanningsetaten: - Hva barna skal spise på skolen er opp til foresatte og bestemme. Det er et privat anliggende. Lovverket er imidlertid ikke til hinder for å opprette kantine ect. på skolen men dette forutsetter at skolen og kommunen går god for ordningen.
Norge har i dag foreldrebetalt skolemåltidsordning. Matpakken. Med organisert skolemåltid vil betalingen skje til et annet sted. Det bør være leverandørens ansvar å påse at det serveres et næringsriktig komplett måltid, tilpasset barn og unge.

Myter og holdninger

Det er for dyrt.

  • Matpakken er IKKE gratis

  • Kostholdsrelaterte livsstilssykdommer koster. Skolemåltid er forebyggende helsetiltak

Skaper sosialøkonomiske forskjeller.

  • Alle har ulik matpakke og det er lett å se de sosiale forskjellene gjennom innhold og utforming av matpakken

  • Støtteordninger bidrar til at alle kan betale for dette

  • Ingen vet hva den enkelte betaler

  • Alle får den samme maten

  • Alle elever spiser i restauranten – også de med matpakke

  • Dette skaper et sosialt fellesskap og godt miljø

Belastning for lærere/tar tiden vekk fra undervisningen.

  • Ingen lærere lager maten

  • Ingen lærere organiserer serveringen

  • Maten lages av profesjonelle kokker

  • Frukt/grønt i skolen trenger involvering av lærer, lunsjen gjør ikke det

Dette er foreldrenes ansvar.

  • Vi tar ikke ansvaret fra foreldrene

  • Vi tar ansvar for barna

  • Mange har ikke med seg matpakke

  • 1 av 3 spiser ikke matpakken sin

  • 1 av 5 spiser ikke frokost hjemme

Barnehagen og Skolen har en unik mulighet å påvirke til gode matvaner og senere bedre folkehelse. Det er en fantastisk mulighet og et stort ansvar.
Telefonnummer: 917 33 706
Epost: tce@hundsundskolerestaurant.no
Snarøyveien 81
1367 Snarøya