
SKOLEMAT – BAKGRUNN – HVORFOR – FAKTA
Bakgrunn – kort historikk
Vår hensikt har i alt dette vært at kunnskapen om riktig kosthold og ernæring skal være høy i befolkningen.
Dette betyr at spørsmålet ofte har vært debattert i organisasjonen. Så tok Snarøya kvinne- og familielag denne debatten over til aktiv handling. I 2006 startet de opp arbeidet og planleggingen med servering av varm lunsj i skolen. Hensikten var via eksemplets makt å vise at ved å servere skikkelig mat i skolen, ville elevene orke mer undervisning utover ettermiddagen. Samtidig ville elevene få et mer bevist forhold til matens betydning for konsentrasjon og fysisk velvære.
Snarøya kvinne- og familielag så mulighet i forbindelse med utbyggingen på Fornebu. De kontaktet kommunen og fikk med seg Fornebuorganisasjonen på ideen om å etablere landets første skolerestaurant når Hundsund skole skulle bygges. I og med at dette var et pilotprosjekt her i landet, hentet man erfaringer fra Sverige der dette har vært et tiltak i en årrekke.
Etableringen
Det var viktig å få et eget sted der elevene skulle samles, sitte rundt bord og spise maten. Tiltaket skulle være et tilbud, ikke noe obligatorisk. Så elever som hadde med matpakke skulle også kunne spise i restauranten. Restauranten skulle også være et sted der skolens personale kunne ha sin matpause.
Hva er Hundsund skolerestaurant?
Måltidene tilberedes på skolen etter retningslinjer for riktig ernæring.
Tiltaket er en del av skolen – men selvstendig. Restauranten sørger for varm lunsj til 2 barnehager og Bærumssvømmernes sitt SFO-tilbud. I tillegg tilbyr de middag hver tirsdag og torsdag for alle som måtte ønske det.
Her kan hvem som helst komme og kjøpe rimelig middag. Dette tilbudet benyttes av mange familier.
Det tilbys dietter der dette er ønskelig enten på grunn av allergi/intoleranser eller av kulturelle årsaker.
Når skolen har særskilte temaer i sin undervisning, f.eks fokus på India, serveres det indisk mat i skolerestauranten. Får-i-kålens dag markeres, halloween, jul m.m
Fisk serveres opptil to ganger i uken.
Økonomi – finansiering
Bærum kommune bygget de faste lokalitetene så som våtrom til vask, fryserom, kjølerom m.m
Snarøya kvinne- og familielag finansierte alt ”løst utstyr” så som storkjøkkenutstyr, horeca, buffé m.m.
Kostnadene som laget skulle finansiere landet på ca. 1,1 million kroner i 2008. Laget fikk dette til takket være støtte fra enkelte leverandører som så den samfunnsmessige betydningen av prosjektet. Laget fikk ikke lån i noen bank og de lånte derfor private midler for å få prosjektet i gang.
Hundsund skolerestaurant er et non-profit selskap – de driver uten overskudd.
Det er ansatt 2 fulltids kokker, 1 fulltids kjøkkenmedarbeider og èn i 80 % stilling og èn liten admin-stilling (samt samarbeid med arbeidsmarkedstiltak). I tillegg er det frivillige fra Snarøya kvinne- og familielag som er med i personalgruppen.
En matpakke laget etter ”Norske retningslinjer for skolemåltid” koster ca 27 kroner per dag i 2008. Dette er beregnet ved at man har laget flere utgaver av matpakke etter myndighetenes veiledning.
En varm lunsj kostet ved Hundsund skole 38 kroner per dag per elev i 2008. Dette dekker totalkostnadene som er råvarer, lønn til kokkene/personalet og driften.
Hundsund skolerestaurant har også en ordning der familier med lav inntekt kan søke støtte. Retningslinjene for denne støtten tar utgangspunkt i kommunens retningslinjer for slik støtte til SFO og barnehage og det går på familieinntekt. Ved lavest inntekt betaler familien 25 kroner per dag per lunsj (2008). Hundsund skolerestaurant dekker mellomlegget.
Hundsund skolerestaurant serverer ca 260 porsjoner hver dag på skolen.
I tillegg leverer restauranten følgende utenfor skolen:
- 120 porsjoner daglig til Hundsund barnehage
- Varm lunsj 3 ganger i uken til Flåklypa barnehage
- Bærumssvømmernes sitt SFO-tilbud
- Middagsåpent for alle tirsdager og torsdager mellom kl. 15 og 18.
I tillegg har restauranten et samarbeid med Snarøya sportsklubb ved ulike arrangementer, samt andre idrettsklubber i nærmiljøet.
Erfaringer
Elevenes
Lærernes
Elevene klarer dobbeltime på ettermiddagen uten pause
Elevene er roligere under lunsjen og har større konsentrasjon
Bedre konsentrasjon blant elevene og lærere
Forhindrer at for mange ikke spiser mat
Mindre forsøpling i korridorene
Elevene klager ikke over at de er sultne utover dagen
Lunsjen er blitt et hyggelig og sosialt høydepunkt midt på dagen
Foreldrenes
Spiser plutselig salat og smaker på nye ting hjemme
Småspiser ikke lenger
Dette gjør skoledagen komplett
Er blid og gjør lekser uten masing
Vi har fått et ny sønn
Vi foreldre vil ha kurs
Smaker på matretter han vanligvis ikke gjør
Datteren min har begynt å spise frukt
Myter og holdninger
Det er for dyrt.
-
Matpakken er IKKE gratis
-
Kostholdsrelaterte livsstilssykdommer koster. Skolemåltid er forebyggende helsetiltak
Skaper sosialøkonomiske forskjeller.
-
Alle har ulik matpakke og det er lett å se de sosiale forskjellene gjennom innhold og utforming av matpakken
-
Støtteordninger bidrar til at alle kan betale for dette
-
Ingen vet hva den enkelte betaler
-
Alle får den samme maten
-
Alle elever spiser i restauranten – også de med matpakke
-
Dette skaper et sosialt fellesskap og godt miljø
Belastning for lærere/tar tiden vekk fra undervisningen.
-
Ingen lærere lager maten
-
Ingen lærere organiserer serveringen
-
Maten lages av profesjonelle kokker
-
Frukt/grønt i skolen trenger involvering av lærer, lunsjen gjør ikke det
Dette er foreldrenes ansvar.
-
Vi tar ikke ansvaret fra foreldrene
-
Vi tar ansvar for barna
-
Mange har ikke med seg matpakke
-
1 av 3 spiser ikke matpakken sin
-
1 av 5 spiser ikke frokost hjemme