Kunnskap er mat (Makt)!?
April 2013
De siste to ukene har vi i Asker og Bærum hatt en stor debatt om Skolemåltid. Vår lokale avis – Budstikka – har dekket mye og også deltatt med kronikker selv. Det vi registrerer er at det er mange som lurer på hva og hvordan Hundsund Skolerestaurant driver.
Nedenfor finner du fakta og informasjon om tilbudet vårt på Hundsund skolerestaurant.
SKOLEMÅLTID – HUNDSUND SKOLERESTAURANT
Det var med stor glede vi tok imot helseminister, Jonas Gahr Støre, på Hundsund Skolerestaurant. En autoritet i norsk politikk hadde fått en åpenbaring av borgermesteren i New York, Mr. Bloomberg. New Yorks store forebyggende helsearbeid gikk ut på at alle barn i skolen skulle få et tilrettelagt måltid mat hver dag i skoletiden. Hvorfor? Jo, fordi ALLE barn skulle ha samme mulighet for læring uansett hvilken familie barnet kom ifra. Når man i tillegg tilrettelegger for sunne valg av maten de får, vil barna lære seg å smake på ulike matvarer de kanskje ikke er så kjent med. Dette som forebyggende arbeid for kostholdsrelaterte livsstilsykdommer.
Altså to fluer i en smekk! Det er dette vi har sagt i 9 år i vårt forbund. Det er en grunn til at det største argumentet for skolemåltid i stort sett alle land i Europa, er at ”- Servering av et næringsrikt og sammensatt måltid midt på dagen utjevner sosialøkonomiske forskjeller i samfunnet”.
Eller for å ta et annet argument – Hvis du fyller diesel på en bensindrevet bil så funker den ikke så lenge. Det samme er det med vårt legeme. Kroppen vår fungerer rett og slett bedre med god, næringsrik mat.
Det er for oss en glede at skolemåltid nå kommer på agendaen politisk. Samtidig er det med undring vi leser enkelte kommentarer fra våre lokale politikere. Det er på det rene at Hundsund Skolerestaurant har eksistert i fem år og det har vært fullt mulig å besøke oss og få tilegnet seg informasjon og kunnskap om hvordan vi tenker, driver og får det til. Vi kan ikke skryte av at våre lokale politikere har vært på besøk. Derfor er det viktig for oss å komme med en del faktaopplysninger.
1) Snarøya kvinne- og familielag startet ikke skolerestauranten for å øke de sosialøkonomiske forskjellene. De startet for at de hadde mulighet til via ”eksemplets makt” å vise at ved å servere skikkelig mat i skolen, ville ungdommene orke mer undervisning på ettermiddagen og få et mer bevisst forhold til matens betydning for konsentrasjon og fysisk velvære. Dette har vi lykkes med. Vi har ikke tatt et ansvar FRA foreldrene men vi har tatt ansvar FOR barna.
2) Matpakken skaper sosialøkonomiske forskjeller. Alle har ulik matpakke og det er lett å se sosiale forskjeller gjennom innholdet og utformingen. På Hundsund får alle den samme maten og den er sammensatt etter nøye retningslinjer for skolemåltid fra Sverige. (Det finnes ikke slike retningslinjer i Norge foreløpig) Med profesjonelle kokker blir maten laget på storkjøkkenet. Ingen lærere lager maten. Ingen lærere er med på å organisere serveringen. Lærere skal undervise på skolen.
3) Matpakken er IKKE gratis. Etter ”Norske retningslinjer for skolemåltid” blir matpakkens kostnad ca 27.- per dag per ungdom i snitt. Det har vi nøye regnet ut ved å lage ulike matpakker etter myndighetenes egen veiledning. Vi har også latt brødskivene ligge i noen timer i pakken for så å ta dem frem, åpne, lukte og smake for å skape en realistisk situasjon. Matpakken var ikke fristende.
4) På Hundsund skolerestaurant koster et ferskt tilberedt måltid 38 kroner per dag per elev. Det er ingen protester eller noen som har innvendinger mot matservering i barnehagene med foreldrebetaling. Alle foreldre på Hundsund kan søke om støtte. Vi har de samme retningslinjer for dette som Bærum kommune har når foreldre skal søke om støtte til SFO og barnehage og det går på familieinntekt. Ved den laveste inntekten betaler familien 25.- per dag per måltid. INGEN vet hvem dette er og de spiser samme mat som de andre. Det er Hundsund Skolerestaurant som betaler mellomlegget.
5) Alle elevene spiser i kantinen. Uansett om eleven har matpakke eller spiser fra skolerestauranten. Dette skaper et sosialt fellesskap og godt miljø. Flere lærere spiser også sammen med ungdommene.
6) Argumentet om at det er foreldrenes ansvar hva barna skal spise mener vi er foreldet. Norsk forskning viser at en av tre ungdommer kaster matpakken de har med på skolen og en av fem har ikke spist frokost når de kommer på skolen. Alternativet blir ofte boller, snop og brus i butikken. Det er vanskelig å forstå at våre politikere ikke ønsker at våre fremtidige voksne i vårt distrikt skal kunne få tilbud om fersk, god mat der de oppholder seg i skoleåret.
7) Økonomi. Det er ingen tvil om at det må investeringer til for å få i gang servering av skolemåltid. Det vil koste penger. Men for og SPARE penger på lang sikt så er man nødt til å se på den kostnaden som en investering. Det vil koste mye mer å reparere kostholdsrelaterte livsstilsykdommer i fremtiden enn en investering i skolemåltid. (ref Matforsk) Kortsiktig vil man oppleve at elevene orker mer læring på skolen.
8) Snarøya kvinne- og familielag eier og driver Hundsund Skolerestaurant. Vi har to kokker på heltid og en kjøkkenmedarbeider på 70 %, arbeidspraksis- og / eller språkpraksis- medarbeidere samt 2 frivillige. Vi lager mat til barnehager i området og vi har middagsåpent for alle tirsdager og torsdager mellom 15 og 18. Alt for å få det å gå rundt. Hundsund Skolerestaurant er et non- profittselskap. Det betyr at vi ikke driver med overskudd.
Bærum Kommune er kjent for å være innovative, tenke nytt og gjennomføre. Det var grunnen til at vi fikk lov å starte Hundsund Skolerestaurant. Og vi lyktes med våre intensjoner. Derfor finner vi det nesten utrolig at noen av våre sentrale politikere ikke klarer å se at fordelene med å innføre skolemåltid både når det kommer til forebyggende helse OG læring på skolen. Det er veldig bra at man skal satse på lærerne, men til syvende og sist så spiller det ingen rolle hvor mye mer en voksen har å gi når ikke eleven er klar til å ta imot læring grunnet at kroppen ikke har fått den næring den trenger!
Vi gjør vårt ytterste for at barn og unge skal få riktig næring i form av god hjemmelaget husmannskost. Matkultur skapes av gode dufter som stimulerer til å ville spise. De gode duftene skapes av dyktige kokker. Det vil en aldri få til med matpakke.
Det er ingen feil å være innovativ og tenke i nye baner – tilpasse skolen til det samfunnet vi lever i. At barn og unge i våre kommuner taes på alvor og får tilbud om bra mat i skolen vil kun være positivt!